Historie

Bindalsbruket har vært i familien Plahtes eie siden 1870-Ă¥rene. Eierhistorien gĂ¥r likevel lenger tilbake, til kongens overdragelse av krongodset i Nord-Norge i 1666.

Kongeskjøtet 1666

Etter krigene pĂ¥ 1600-tallet satt Danmark-Norge med stor gjeld til private kreditorer. En av dem var kammerherre Joachim Irgens, som hadde levert varer og krigsmateriell til kronen. Ved skjøte datert København 17. januar 1666 overdro kong Frederik III krongodset i Nordlandene til Irgens og hans arvinger: Helgeland, Salten, Senja, Andenes, Tromsø, Lofoten og VesterĂ¥len. Overdragelsen var et oppgjør pĂ¥ 100 000 riksdaler.

HĂ¥ndskrevet side med overskriften Joachimb Irgens Schiøde
Første side av kongeskjøtet til Joachim Irgens, 1666. Klikk for større bilde.

Skjøtet beskriver i detalj hva som fulgte med. Det sentrale avsnittet lyder slik i nĂ¥tidsform:

Fiskeri av salt sjø og ferskt vann, samt alle dess angĂ¥ende landskyld, tiende av alle slags, gress- og grunnleie, laksevarper, sagleie, leding, finneleding, sjøfinneskatt, landvarde, husfrelse og jektereisingen, alle jorddrottlige rettigheter, likesĂ¥ sikt og sakefall, og enhver inntekt av land og vann, fosser og strømmer, lotter, mos og lunder, item all annen innkomst, rettighet og herlighet, være seg av aker, eng, skog, mark, fiskevann og fegang, veide og veidesteder, fjell, berg, daler og fjell, øde og Ă¥bygd, vĂ¥tt og tørt, innen og utengĂ¥rds og all annen tillegg med dets circumferens og herlighet som der nu tilliger og av alders tid dertil ligget haver og med rett dertil ligge bør, aldeles intet unntatt i noen mĂ¥te.

Kongeskjøtet til Joachim Irgens, København 17. januar 1666. Utdrag i moderne sprĂ¥kform etter Bindal bygdebok og Arvid Sveli.

Overdragelsen omfattet altsĂ¥ mer enn gĂ¥rdene. OgsĂ¥ skog, fjell, vann, fosser og fiske fulgte med.

Fra Irgens til Holst

Irgens døde i 1675, og boet var trolig insolvent. Kjøpmann Lorentz Mortensen Angell i Trondheim overtok jordegodset pĂ¥ Helgeland i 1678, blant annet 26 gĂ¥rder i Bindal. I 1682 tok staten tilbake om lag halvparten av Irgens-godset, mens Angells del forble privat.

Angell-godset ble senere delt ved arv og salg, og gĂ¥rdene i Bindal skiftet eier flere ganger pĂ¥ 1700- og 1800-tallet. I 1840 kjøpte Christian Holst pĂ¥ Sømnes godset.

Jakhelln og Plahte

I 1873 og 1874 kjøpte trelasthandler Julius Jakhelln fra Bodø store skogeiendommer i Bindal: gĂ¥rdene i Vassbygda fra Christian Holst, Ă…bjøra og gĂ¥rdene i Ă…bygda, og hovedgĂ¥rden TerrĂ¥k. I skjøtet fra Holst heter det at «de i eiendommen beliggende vassdrag følger til kjøberens fri rĂ¥dighed og eiendom».

Portrett av en mann med briller og langt skjegg
Frithjof Plahte (1836–1899).
Portrett av en eldre mann med hvitt hĂ¥r og bart
Julius Jakhelln.

Jakhelln drev et trelastfirma i Bilbao i Spania, og anla et sagbruk pĂ¥ Risøya ved utløpet av Bindalsfjorden for Ă¥ skaffe tømmer til det. Frithjof Plahte hadde etablert seg som trelasthandler i England. I 1877 gikk han i kompaniskap med sin ungdomsvenn Jakhelln, og flyttet til Høvik.

Stort hvitt hus i en hage med trær
Hovedhuset pĂ¥ Høvik. Foto: Anders Beer Wilse / Oslo Museum.

I 1885 var skogene uthogd, og Risøybruket ble lagt ned. Samme Ă¥r forbød Stortinget eksport av tømmer fra Nord-Norge. Kompaniskapet ble oppløst, og Frithjof Plahte overtok eiendommene alene.

Gammelt topografisk kart over Bindalen med fjorder, fjell og vassdrag
Bindalen pĂ¥ topografisk kart fra Norges geografiske oppmĂ¥ling, 1901. Klikk for større kart.

Bindalsbruket blir til

Frithjof Plahte døde i 1899, og enken Marie Plahte satt igjen med eiendommene. I 1908 overlot hun dem til sønnene Viktor og Herbert Frithjof. Skogene hadde vokst til igjen siden Risøybrukets tid, og det var igjen tillatt Ă¥ føre ut trelast fra Nord-Norge. Brødrene ansatte en skogbestyrer og bygde et lite sagbruk med høvleri pĂ¥ TerrĂ¥k. Det fikk navnet Bindalsbruket.

Portrett av en kvinne i mørk kjole med blondekrage
Marie Plahte.
Gammelt postkort av TerrĂ¥k med hus ved sjøen og seilbĂ¥ter ved kai
TerrĂ¥k, Bindalen. Gammelt postkort.

Herbert Frithjof døde i 1914, og sønnen Frithjof M. Plahte arvet hans halvdel. Under krakket i 1920-Ă¥rene mistet Viktor Plahte sin halvdel, som havnet hos bankene.

Bindalsbrukets logo: gran pĂ¥ en kolle, plankestabel, to økser i kryss og et sagblad
Bindalsbrukets logo fra 1930-Ă¥rene.

Oppbyggingen pĂ¥ TerrĂ¥k

Sagbruk med pipe og lagerbygninger sett fra sjøen
Bindalsbruket sett fra sjøen.

I 1931 kjøpte Frithjof M. Plahte tilbake den andre halvdelen. Samme Ă¥r giftet han seg med Asta Poulsson, og de flyttet til TerrĂ¥k. Plahte var utdannet forstmann og bygde opp det nye Bindalsbruket med kraftverk, sagbruk, høvleri, snekkerifabrikk og kaianlegg. Den første kraftstasjonen ved Kvernhusfossen kom i 1932, og hovedbygningen pĂ¥ TerrĂ¥k sto ferdig i 1937.

Flyfoto av TerrĂ¥k med kaier, bruket og gĂ¥rdene langs fjorden
Flyfoto av TerrĂ¥k, 1936.

Snekkerifabrikken startet i det smĂ¥ i 1937 og ble etter hvert hovedvirksomheten, med produksjon av dører. Leilendingene fikk tilbud om Ă¥ kjøpe gĂ¥rdene sine: i Vassbygda i 1930- og 1940-Ă¥rene, i Ă…bygda pĂ¥ slutten av 1950-tallet.

Arbeidere i en stor produksjonshall med høvlede materialer
Fra produksjonen pĂ¥ Bindalsbruket.

Industrien skilles ut

Frithjof H. Plahte overtok eiendommene 1. januar 1964 og utviklet bedriften videre. Bransjen kom i vanskeligheter i 1970-Ă¥rene, og etter en refinansiering i 1976 ble industrien skilt ut i et eget selskap, AS Bindalsbruket. Skogen og grunneiendommene ble værende i familien. Ved utgangen av 1980 hadde AS Bindalsbruket 131 ansatte. PĂ¥ slutten av 1990-tallet stanset de gamle kraftverkene i TerrĂ¥kvassdraget.

Stor gruppe arbeidere oppstilt foran en skogkledd kolle
Arbeidere ved Bindalsbruket.

Fabrikkdriften pĂ¥ TerrĂ¥k opphørte i 2024.

Eiendommen i dag

Frithjof M. Plahte, femte generasjon, overtok eiendommene 1. januar 2004. Sammen med Linda Plahte forvalter han eiendommen fra TerrĂ¥k. Driften bygger pĂ¥ skogen, utmarka og vassdragene.

Skogen

Om lag 50 000 dekar av eiendommen er produktiv skog. Store deler er plantet, og eiendommen var tidlig ute med kulturskogbruk i Nord-Norge. I dag tas det ut noe tømmer, men hovedtyngden av hogsten venter til de store plantefeltene blir hogstmodne. Fram til da gĂ¥r arbeidet mest til skjøtsel av skogen og til skogsbilveier.

Utmarksnæringen

Jakt, fiske og hytteutleie drives under navnet Plahtes Eiendommer. Fiskemulighetene finnes i fire vassdrag, med sjøørret, laks og sjørøye i elvene og ørret og røye i fjellvatn og innsjøer. Om lag 15 utleiehytter ligger ved de beste fiskeplassene, de fleste langt fra nærmeste nabo.

Elgjakten tilbys med ulik grad av tilrettelegging, fra jaktlag som klarer seg selv til jakt med egen guide. SmĂ¥viltjakten foregĂ¥r i store terreng der jakttrykket holdes lavt. Mange jaktlag har kommet tilbake Ă¥r etter Ă¥r, og viltet forvaltes med et langsiktig perspektiv.

Kraftverkene

Tre kraftverk er bygget i eiendommens vassdrag. Til sammen produserer de om lag 50 GWh i Ă¥ret.

  • Søberg kraftverk ligger i Storelva i Eidevassdraget, med Søbergsvatnet som magasin. Det ble satt i drift i 2011 og produserer om lag 15 GWh i Ă¥ret.
  • Hellifossen kraftverk ligger i TerrĂ¥kvassdraget og utnytter fallet fra Nervatnet. Det har en effekt pĂ¥ 8,5 MW og produserer om lag 28 GWh i Ă¥ret. Det ble satt i drift i 2021–2022.
  • Kvernhusfossen kraftverk ligger nederst i TerrĂ¥kelva, der Bindalsbrukets første kraftstasjon sto fra 1932. Det har en effekt pĂ¥ om lag 1,95 MW og produserer om lag 7 GWh i Ă¥ret. Det ble satt i drift i 2021–2022.

Kraftverkene i TerrĂ¥kvassdraget er bygget slik at alt vannet føres tilbake til elva, og det er bygget fisketrapper.

Vern

I 2023 ble 77 560 dekar i Åbjørdalen vernet som naturreservat etter frivillig vern.

I 2026 ble Bindalsbruket tatt tilbake som navn pĂ¥ selve eiendommen.

Kilder

  • Kongeskjøtet til Joachim Irgens, København 17. januar 1666 (kopi i godsets arkiv)
  • Arvid Sveli: Villmark, skog og industri – historien om Bindalsbruket og Plahtes Eiendommer (1998)
  • Axel Coldevin: Jordegods og storgĂ¥rder i Nord-Norge
  • Skjøter og pantebøker i Brønnøy sorenskriveri